Hvorfor jeg ikke sa til noen at jeg skulle på TV

«Du må vite hvilken betydning bøkene dine vil ha på folks liv: Du har tatt steget ut i verden og blitt en leder for folk som vil ha det bedre med seg selv! Arbeidet du har gjort vil hjelpe tusenvis av mennesker. Det skal du være klar over. Du skal være stolt av det! Om jeg hadde vært deg ville jeg ha hatt tre flasker Champagne i kjøleskapet til enhver tid!»

Dette var slik dagen min startet i dag. En gründerkollega skjelte meg ut med komplimenter.
Det var en merkelig opplevelse.

Egoet mitt strålte, men jeg ble bekymret for at Jantelovens disipler skulle høre hva han sa.

Han hadde akkurat lest den nye boken min og var forbauset (nesten litt irritert) over at jeg ikke hadde spredt budskapet på den private Facebook profilen min.

«Hvorfor har du ikke fortalt det til folk!?» Han kunne ikke forstå.

Jeg sa jeg ikke visste helt. Men sannheten er at jeg forsøker å unngå at egoet mitt og Janteloven skal saboterer for meg.

Misforstå meg rett: Det er alltid hyggelig med gratulasjoner, Likes og hjerter på Facebook av venner og familie, men det er ikke det som driver meg i jobben.

Grunnen til at jeg ikke poster noe særlig på min private Facebook profil er fordi det hindrer meg i å gjøre jobben min.

«Hvor mange Likes må du ha før egoet er tilfredsstilt?!»

La meg prøve å forklare: Alle har et ego og det vil alltid prøve å beskytte seg.
Egoet vårt liker ikke kritikk. Så det vil alltid prøve å unngå situasjoner der angrep kan oppstå (spesielt fra de nærmeste).

Egoet lever på komplimenter og positive tilbakemeldinger, men det kan egentlig aldri få nok.
Bare tenk selv: «Hvor mange Likes må du ha før egoet er tilfredsstilt?!»

Å gi Likes til egoet er som å gi komplimenter til en tenåringsjente: Hundrevis av komplimenter blir overdøvet og glemt ved første negative bemerkning.

Egoet forsøker alltid å kapre fokuset vårt. Og når egoet får bestemme glemmer vi hva som er viktig. Istedenfor å tenke at jeg skal skape noe som er verdifullt; får egoet oss til å bekymre oss om vi er verdifulle nok. Og antall Likes blir målestokken for dette.

Jeg liker ikke å bli styrt av dette aspektet. Egoets drøm om å bli «hyllet» i sosiale medier /flest mulig Likes på Facebook – bare tanken av å måtte ha ekstern validering gjør at jeg føler meg svak.

Jantelovens territorium

Og når du føler deg svak/sårbar kommer behovet for å skryte. Men da beveger du deg inn i Jantelovens territorium.

Heldigvis trenger du ikke balansegangen mellom egoets behov og Jantelovens retningslinjer.

Du kan bare tenke at ingen bryr seg – for det er ingen som bryr seg.
Folk flest tenker bare på seg selv og vil ikke at du skal lykkes. Om folk rundt deg ser at du «lykkes mer enn dem» – føler de seg bare brydd, fordi det minner dem på hva de ikke har fått til.

Janteloven står sterkt, og som ordtaket mamma lærte meg i ung alder: «Man kan ikke bli profet i egen by». Så jeg lytter bare til samfunnets regler og mammas gode råd.

Litt trist tankegang…? Ja kanskje…hehe 🙂

Det var derfor jeg aldri gav beskjed til noen (ikke engang min svigermor) at jeg skulle være gjest på TV2s God Morgen Norge før lansering av min første bok, ToppkarakterSystemet- Hvordan superstudenter utnytter skippertak, får mer fritid og oppnår toppkarakterer.

Hva mener du?