«Desto lengre et samfunn driver bort fra sannheten, desto mer vil det hate dem som snakker sant.» – George Orwell
Hver kveld leser jeg for min datter (2,5 år). Det er koselig, men jeg begynner å bli å bli lei av Torbjørn Egners Dyrene i Hakkebakkeskogen og Karius & Baktus. Så jeg har funnet frem samling av klassiske eventyrbøker som jeg hadde da jeg var liten.
I dag ble det historien om Keiserens nye klær. Tror jeg fikk mer utbytte av den en min datter. For mens jeg leste den gikk det opp for meg hvorfor så mange fortsetter å «tro» på løgn og bedrag.
Gjenfortelling av løgn er det som er akseptert
Som historien viser; så ser folk sannheten, men de nekter å erkjenne den offentlig. De gjør som vi oftest gjør med ukomfortable sannheter. Vi gjenforteller den aksepterte og komfortable løgnen istedenfor. Vi oppfører oss og uttaler oss «politisk korrekt», og snakker nedsettende til dem som ikke gjør det.
Det er derfor man nærmest må «unnskylde» seg og varsle før man kommer med sin ærlige meningen.
For å være ærlig må folk først kunngjør sannheten ved å si noe som: «Det er ikke helt politisk korrekt…men…» – før de våger å uttale seg forsiktig om ubehageligheter.
Dydighet fordømmes som forræderi
Men hvorfor er det blitt slik at vi må indirekte erkjenner at vi holder sannheten til brystet? Nok en gang sier George Orwell det best: «Sannhet er forræderi i et imperium bestående av løgner».
Det er ingen som vil si sannheten når de blir uthengt, utestengt og fordømt av sine medmennesker for å være dydige. Da er det enklere å lyve i kor og nynne den glade løgn sammen med de andre.
Samfunnet styres etter Janteloven
Mange tror at Janteloven er et norsk fenomen. Men loven underbygger de underliggende reglene for å passe inn i hvilket som helst samfunn. Det handler om å tilpasse seg gruppen og ikke skille seg ut. Dersom du skiller deg ut risikerer du å bli utstøtt – noe som var ensbetydende med døden.
Slik blir samfunnets «politiske korrekte» løgner videreført og styrt etter. Til tross for at alle ser sannheten og konsekvensene av bedraget; er folk altfor redde for å avsløre keiserens nye klær. Dessverre.
