På autopilot i feil retning

Kl. 08:35: «Hva skal vi pappa?!» Da spørsmålet kom fra min datter på 2,5 år fikk jeg skrudd av ”autoplioten”.

Istedenfor å kjøre til barnehagen hadde jeg kjørt til det gamle huset vårt og skulle til å parkere der. Hun savner kanskje det gamle rommet sitt men hun hadde mer lyst til å dra til barnehagen og leke Klatremus.

Det er ikke uvanlig at man kjører ”hjem” til det gamle huset etter man har flyttet. (Jeg fikk spørsmål om jeg hadde gjort den klassikeren senest i går).

Det som var interessant var at jeg ikke kjørte den ”samme gamle veien” hjem fra jobb eller noe i den duren. Jeg kjørte en ny rute på et uordinert tidspunkt fra foreldrene mine (vi bor her mens vi pusser opp). Allikevel endte jeg opp på den gamle adressen.

Så i dag fikk jeg nok engang bekreftet hvordan underbevisstheten jobber. Når du slutter å være bevisst i valgene tar underbevisstheten over. ”Autopiloten” tar over for å få deg dit du vil – uten at du trenger å gjøre bevisste valg hele veien. Men i dag ledet den meg i feil retning.

Jeg vet at denne mekanismen påvirker meg i stor grad. Du er kanskje unik, men jeg vet at jeg ikke er så original som noen kanskje tror. Jeg er en del av statistikken og som individ er jeg bare et lappeteppe av forfedrene mine, alt og alle jeg har opplevd.

Så derfor prøver jeg å påvirke og forme meg selv ved å være bevisst på hva slags informasjon jeg konsumerer meg, kunnskap jeg tilegner meg, hvem jeg omgås, hvem jeg anser som mine forbilder og mentorer osv.

På den måten prøver jeg å unngå at autopiloten tar meg i feil retning.

Hvordan er din navigasjon innstilt om dagen?

Du trenger ikke å svare meg. Det er bare et spørsmål som kan være greit å stille seg selv fra tid til annen.

Ok, det var bare noen tanker jeg fikk på min bomtur i dag.

Snakkes!

PS. Har du husket å fått tilsendt et eksemplar av boken Tre Steg Til Tidsfrihet – Hvordan mestres tidsklemma, tidstyver & tankekaos på to minutter?

Hva mener du?